Fandom

Bibliotek-wiki

BibliotekReform wikiutkast 25.10.05

101sider på
denne wikien
Add New Page
Diskusjon0 Share

Ad blocker interference detected!


Wikia is a free-to-use site that makes money from advertising. We have a modified experience for viewers using ad blockers

Wikia is not accessible if you’ve made further modifications. Remove the custom ad blocker rule(s) and the page will load as expected.

BibliotekReform

From Bibliotek-wiki

BibliotekReform - En ny bibliotekpolitikk

Denne arkivversjonen er beskyttet mot redigering

NBF inviterer alle medlemmer og andre interesserte til å være med i debatten om bibliotekenes framtid. Les mer om hvordan du kan bidra på Bibliotek-wiki:About.

Arbeidet med ABM-utviklings bibliotekutredning (http://www.abm-utvikling.no/prosjekter/Interne/Bibliotek/bibliotekutredningen/index.html) er viktig for hele det norske bibliotekmiljøet. 1. mai 2006 skal ABM-utvikling levere et strategidokument om prinsippene for en framtidig norsk bibliotekpolitikk til Kulturdepartementet.

NBF deltar i utredningens referansegruppe, men denne gruppen har bare en rådgivende oppgave. Derfor er det nødvendig at bibliotekene selv står fram med klare, sterke og gjennomførbare tiltak for å styrke biblioteksektoren.

Resultatet av arbeidet på denne wikien vil bli sluttbehandlet av NBFs hovedstyre i januar 2006, og vil da bli sett i forhold til det opprinnelige, BibliotekReform wikiutkast 25.10.05.

Nedenfor finnes lenker til kapitlene i dette utkastet, og hvert av disse er dermed åpne for forbedringer og endringer. Hvem som helst kan delta, men de som ikke er medlem av NBF, bes å bidra indirekte, nemlig via forumet discussion, se fanen på toppen av hvert kapittel.

Forsøk å skrive like kort og konsist som i utkastet. Eventuelle forslag til strukturelle endringer (nye kapitler o.l.) skal bare skje etter behandling i diskusjonsforumet, se fanen discussion ovenfor. Sluttdokumentet vil også inneholde noen tekster med bakgrunnsmateriale til hvert av kapitlene. Disse vil bli føyd til til slutt.

Kapitler
Visjon
Bibliotekenes samfunnsoppdrag
Overordna strategier og tiltak
Bibliotekenes roller
Kunnskapssenter
Kultur- og litteraturarena
Møteplass og demokratisk ressurs
Metoder og virkemidler
Bibliotekenes kompetansebehov
Bibliotekenes organisering
Vedlegg
(Lenkes opp til seinere)
  • En politikk for systematisk kvalitetsheving av folkebibliotekene av Ruth Ørnholt
  • Folkebibliotekpolitikk – mellom statlig lovgivning og kommunalt selvstyre av Svein Arne Tinnesand
  • Trenger vi et regionalt biblioteknivå? av Ruth Ørnholt
  • Grensedragning ABM-utvikling og Nasjonalbiblioteket av Frode Bakken

Visjon

Bibliotekene har et felles ansvar for å fremme kunnskapspolitikk, kulturpolitikk og en politikk for fremme av demokrati og ytringsfrihet. Biblioteket er en sentral samfunnsaktør, som sikrer at alle får fri tilgang til oppdatert kunnskap og varierte kulturtilbud. Det er en viktig drivkraft i arbeidet for å utvikle demokratiet ved å legge forholdene til rette for en bred og opplyst offentlig samtale og bidrar til å skape gode leveforhold i landet. Hele biblioteksektoren er en nasjonal allmenning for kunnskap og kultur i trykte og digitale medier.


Bibliotekenes samfunnsoppdrag

Bibliotekenes sentrale oppgave er å organisere, beskrive, lagre, gjenfinne og tilrettelegge kunnskapens og kulturens medier.

Kultur- og verdiformidling er en viktig del av bibliotekenes virksomhet. Bibliotekene må ha mulighet til å formidle litteratur, kunst, kultur og verdier til alle grupper i samfunnet, og de har et spesielt ansvar for å styrke flerkulturelle ytringer. I samarbeid med arkiv, museer og andre aktører skal bibliotekene bidra til å skape lokal identitet og formidle kunnskap om kulturarven.

Bibliotekene er grunnleggende institusjoner når det gjelder utdanning og læring, forskning og kunnskapsutvikling, opplevelse og personlig vekst, medborgerskap og politisk innflytelse. Dermed ligger bibliotekets samfunnsrolle i skjæringspunktet mellom kunnskapspolitikk, kulturpolitikk og demokratiutvikling.

Et levende demokrati forutsetter at individer og organisasjoner deltar i den åpne offentlige samtalen med innsikt og kompetanse. Biblioteket er en felles ressurs og skal sørge for at alle mennesker får adgang til kunnskap, kultur og samfunnsinformasjon.

I et samfunn der offentlig og privat virksomhet bygger på ekspertkunnskap, er det krevende å bli hørt. For å påvirke politiske og økonomiske beslutninger må borgerne arbeide sammen om saker de er opptatt av. Da trenger de dokumentasjon, faglig veiledning og kunnskap om beslutningsprosesser. Biblioteket bidrar til at lesning og refleksjon blir knyttet til samarbeid og handling.

Dagens bibliotek arbeider innenfor ulike medier. Papirets og tradisjonelle mediers rolle er synkende, selv om papir fortsatt er et praktisk leseformat. Nettets rolle er stigende. Eldre tekster blir digitalisert. Nye tekster skrives og skapes direkte i digital form og lyd, bilde og film spres i digital form. Biblioteksystemene blir i stor grad nettbaserte. Mye av bibliotekenes veiledning skjer i et samspill mellom bruker, bibliotekar og skjermbaserte tekster. Denne typen formidling kan også skje via nettet.

Vi må anta at framtidas bibliotek får to hovedformer. Dels vil det være et fysisk sted, og dels vil det være et knippe av digitale tjenester. Det lokale biblioteket finner vi der vi bor, studerer eller arbeider. Det virtuelle biblioteket er tilgjengelig over alt.

Biblioteket som fysisk sted vil fortsatt være sentralt for å gi kyndig veiledning og personlig adgang til kunnskap og kultur i samfunnet. Markedet er i og for seg åpent for alle – men denne tilgangen vil i praksis bli begrenset av økonomiske og teknologiske barrierer for den enkelte. I det fysiske biblioteket skal alle ha rask og effektiv tilgang uavhengig av økonomisk evne.

Nettet blir imidlertid stadig viktigere. Framveksten av nettbaserte tjenester stiller nye krav til biblioteket. Bredbåndsutviklingen gir nettet økt betydning - både økonomisk, kulturelt og politisk (e-borgerskap, e-demokrati). Aktiv politisk deltakelse vil i økende grad forutsette at nettet brukes aktivt som informasjonskilde og debattforum.

Samtidig skaper teknologien en kompetansekløft mellom de som mestrer og bruker, og de som holder avstand til, det nye mediet. Bibliotekene får derfor en dobbelt oppgave. De bør ta en ledende rolle når det gjelder å utvikle nettbaserte tjenester og å digitalisere kunnskap og kultur med særlig tilknytning til Norge. Samtidig bør de sørge for at alle grupper i befolkningen får anledning til å utnytte de digitale ressursene - til innovasjon, læring, personlig berikelse og politisk samarbeid.

Elever og studenter er en stor og viktig brukergruppe for bibliotekene. Kunnskapssamfunnet har behov for selvstendig lærende individer. De nye arbeidsmåtene i skole og høyere utdanning innebærer en voksende bruk av trykte og digitale læringsressurser. Den autoritative læreboka blir langt på vei erstattet av en mangfoldighet av tekster fra mange ulike kilder. Dette gir bibliotekene nye oppgaver og nye muligheter.

Læringsbibliotekene må etablere sentrale roller innenfor de nye læringsformene. De må samarbeide med pedagogene for å utvikle sitt eget bidrag til elevenes og studentenes aktive læringsarbeid, og de må bygge opp sin egen veiledningskompetanse i forhold til ressursbaserte læringsprosesser.


Kunnskapssenter

Strategier

  1. Bibliotekene skal også i framtida være en helt sentral ressurs og arena for kunnskaps- og informasjonssøking og læring
  2. Utdanningsbibliotek og læringssentra skal settes i stand til å være det selvfølgelige førstevalget når det gjelder kunnskapsforsyning til studenter og forskere. Supplert av folkebibliotekene skal det samme tilbudet gjelde for fjernstudenter.
  3. Bibliotekene skal bygge videre på tradisjonen med medievalg og formidling av høy kvalitet, både fysisk og digitalt.
  4. Folkebiblioteket skal legge vekt på aktiv, men uavhengig og balansert formidling av samfunnsinformasjon og offentlig informasjon
  5. Optimalisert samarbeid og deling av kompetanse og samlinger, samt en felles, sømløs bibliotekportal for brukerne, er spesielt viktig på kunnskaps- og læringsfeltet
  6. Bibliotekpolitikken skal være en sentral del av norsk utdannings- og kunnskapspolitikk

Tiltak

  1. Det må utarbeides en samlet politikk for læringsmetoder og bibliotekbruk gjennom hele livsløpet, fra barnehage til etter- og videreutdanning.
  2. Biblioteksektoren skal tas aktivt med i planleggingen av store nasjonale satsinger på kunnskap og kultur – som Kunnskapsløftet, Den kulturelle skolesekken, Forskningsdagene, E-borgerskap og EVU-reformen.
  3. Læreplanverket må utvides til å omfatte klare retningslinjer om bruk av bibliotek og kunnskapsressurser i skolen.
  4. Det må innføres momsfritak på elektroniske tidsskrifter, som på papirtidsskrifter.

Kultur- og litteraturarena

Strategier

  1. Bibliotekene skal være en aktiv kunst- og kulturformidlingsarena og bidra til forståelse for bredden i kunstuttrykk og medieformer
  2. Barn og unge må i bibliotekene sikres gode kulturtilbud og -opplevelser som er tilrettelagt for dem
  3. Bibliotekene må videreutvikle sitt potensial som formidlere av minoritetskultur pga. sin ikke-kommersielle innretning
  4. Innkjøpsordningene er verdt å bygge videre på både for bibliotekene og for de aktuelle litteratur- og kunstformene
  5. Folkebiblioteket bevares og utvikles som litteraturinstitusjon og kulturformidler

Tiltak

  1. Formidlingen av kulturfondbøkene til bibliotekarer og lesere bør systematiseres og utvikles i et opplegg som kan tas i bruk over hele landet.
  2. Bibliotekene må utvikle lesersørvis og tiltak knyttet til lesing som kreativ aktivitet og kunnskapsområde.
  3. Alle folkebibliotek skal ha tilbud til barn og unge, og det skal settes av tilstrekkelig ressurser for formidling av litteratur og andre kunstarter

Møteplass og demokratisk ressurs

Strategier

  1. Bibliotekene skal fremme fri og lik tilgang til fysiske og digitale kunnskaps- og kulturressurser for alle i landet
  2. Bibliotekene skal være en aktiv og systematisk formidler av kunnskap, opplevelser og samfunnsforståelse
  3. Bibliotekene skal være balanserte og uavhengige i sin formidling av samfunnsinformasjon og offentlig informasjon
  4. Bibliotekene skal bidra til kulturelt mangfold og demokratisk debatt
  5. Bibliotekets funksjon som flerkulturell arena videreutvikles
  6. Bibliotekene bør videreutvikles som lavintensive møteplasser med sine unike muligheter for integrering og kontakt mellom grupper og individer
  7. Bibliotekene skal på kunnskaps- og kulturområdet være en motvekt til negative utslag av markedsmekanismene
  8. Bibliotekene skal være møteplasser hvor bruker/leser skal kunne tilegne seg fakta- og erfaringsbasert kunnskap gjennom et mangfold av medier
  9. Bibliotekene skal være en sentral del av samfunnets infrastruktur for kunnskap

Tiltak

  1. Bibliotekene skal utvikles som både virtuelle og fysiske arenaer og gis nødvendige ressurser til dette.
  2. Både fag- og folkebibliotek må aktivt utvikle sømløse tjenester for alle.
  3. Bibliotekets funksjon som flerkulturell arena utvikles
  4. Barn og unge sikres gode bibliotektjenester som er tilrettelagt for dem.
  5. Alle bibliotek må etablere brukerråd eller åpne for andre former for brukermedvirkning.
  6. Biblioteket skal tilby virtuelle tjenester som ikke forutsetter fysiske besøk
  7. Det fysiske bibliotek må gjøres attraktivt og tilgjengelig for formelle og uformelle møter.
  8. Bibliotekets funksjon som møteplass må videreutvikles gjennom oppbygging av arenaer som åpner for bruk av ulike medier og nye formidlingsformer for skjønnlitteratur
  9. Norge skal fortsatt sikre befolkningen gratis bibliotektjenester gjennom folkebibliotekene og de offentlige utdanningsbibliotekene
  10. Det må være fri adgang til digitale ressurser som er produsert for fellesskapets midler. Nasjonalbiblioteket må tilby gratis tilgang til etablerte register- og katalogdata som inngår i bibliotekets nasjonale oppgaver
  11. Universitets– og høgskolebibliotekene må tilgjengeliggjøre på nettet fri tilgang til faglige innholdsressurser fra ansatte og studenter (åpne institusjonelle arkiv/Open Access)
  12. Viktige private kunnskapsressurser må gjøres gratis tilgjengelig over nettet ved at staten kjøper tilgang som formidles gjennom Norsk digitalt bibliotek.
  13. Fri adgang til en norsk kunnskapsallmenning sikres ved en bred satsing på Norsk Digitalt Bibliotek (NDB). NDB sikres ressurser til å etablere en digital nasjonal kunnskapsbase.
  14. Det bør opprettes en innkjøpsordning for norske tidskrifter. Innkjøpsordninger innføres også på generell basis for utdanningsbibliotekene etter behov
  15. Støtteordninger for samisk produksjon av film, skjønnlitteratur og andre utgivelser må etableres.
  16. Alle folkebibliotek må tilby et bredt medieutvalg i form og innhold som sikrer at alle stemmer kan få slippe til som del av demokratiutvikling og ytringsfrihet.
  17. Det er viktig at bibliotekene kan tilby adgang til oppdatert datateknologi til alle. Det er ennå ingen selvfølge at alle har tilgang til Internett hjemme.

Bibliotekenes kompetansebehov

Strategier

  1. Norsk bibliotekforskning trenger en vesentlig styrking, slik at den kan bidra til raskere og mer systematisk utvikling av bibliotekenes praksis
  2. Bibliotekstatistikken må revideres og utvides, slik at vi får dekkende og relevante data for alle viktige tjenester
  3. Bibliotekutdanningen må rettes inn mot kunnskapssamfunnets behov
  4. Et sett systematisk utviklede faglige normer må sikre bibliotekvirksomhet på et tilfredsstillende nivå
  5. En kompetanseplan som dekker alle grupper bibliotekansatte er viktig for å utvikle og beholde fagkompetansen

Tiltak

  1. For å generere det kunnskapsgrunnlaget vi trenger, bør det settes av midler til et nytt bibliotekforskningsprogram.
  2. Det må gis økt nasjonal og regional støtte til FoU-prosjekter som analyserer sammenhengen mellom bibliotekenes strategier, tiltak og oppnådde resultater.
  3. De store bibliotekfaglige miljøene bør legge vekt på faglige analyser av bibliotekenes ytre miljø og strategiske muligheter.
  4. Utdannings- og forskningsdepartementet bør ta initiativ til å undersøke kombinasjonsbibliotekenes bidrag til læring og kunnskapsutvikling. Dette bør skje i nært samarbeid mellom bibliotekenes organisasjoner og Kommunenes sentralforbund (KS).
  5. Det bør bygges opp en nasjonal kvalitetssikringsmekanisme for enkeltartikler.
  6. Det bør utvikles en faglig formidlings- og emneportal for bibliotekfag
  7. Formidling av kunnskap bør bygge på åpne (ikke-proprietære) filformater og systemer.
  8. For å utnytte alt det arbeidet som legges ned i selve datainnsamlingen, bør det statistiske materialet analyseres langt grundigere av ABM-utvikling enn i dag.
  9. Studietilbudene i Oslo og Tromsø bør styrkes, slik at vi får en vesentlig økning i antall bibliotekarer med mastergrad.
  10. Det bør tilbys vekttallsgivende kurstilbud på regionalt nivå.
  11. Kompetanseutvikling for bibliotekansatte er en sentral oppgave for fylkesbibliotekene. Vi trenger en helhetlig plan for kompetanseheving.
  12. Fylkesbibliotekene bør tilføres ressurser for å organisere vikarordninger for små bibliotek - som ellers må stenge når personalet er på kurs.
  13. Det bør vurderes å utvikle en veiledende norm for å sette av en viss del av bibliotekbudsjettet til kurs og videreutdanning.
  14. Det bør tilbys langt mer pedagogikk og veiledning i bibliotekarutdanningen. Pedagogikk bør både være en obligatorisk del av basisutdanningen og en påbyggingsmulighet etter fullført bachelorgrad i bibliotekfag.
  15. For at bibliotekarer skal regnes med blant det pedagogiske personalet bør det innføres en formell godkjenning av deres pedagogiske kompetanse.
  16. Vi trenger rask framdrift i arbeidet med studietilbud og formelle kvalifikasjoner for bibliotekansatte uten formell bibliotekarutdanning.
  17. Det bør være mulig å delta i reelt kompetansehevende tiltak også for dem som mangler formelle faglige kvalifikasjoner.
  18. De sentrale bibliotekorganisasjonene bør samarbeide om et strategisk program for utvikling av faglige normer

Bibliotekenes organisering

Strategier

  1. Hele befolkningen skal ha tilbud om gode, tidsmessige bibliotektjenester, uavhengig av utdanningsmessige, sosiale, språklige eller andre kulturelle eller fysiske forskjeller. Dette vil kreve et differensiert og fleksibelt system av store og små institusjoner, mobile og oppsøkende løsninger, samt avanserte digitale tilbud.
  2. For å kompensere for geografisk spredte ressurser og fragmentert ansvar, må den norske biblioteksektoren systematisk utnytte mulighetene som gis gjennom moderne IKT, nettverk og logistikk-løsninger, samt utstrakt samarbeid og deling av ressurser.
  3. Bibliotektilbudet skal være sømløst; det samme tilbudet skal langt på vei kunne fås ved alle bibliotek, uavhengig av type, størrelse og geografi.
  4. Bibliotekene må ligge i front når det gjelder digitale tjenester, både med hensyn til innhold, nettverk og kapasitet, samt individuelt tilpassede grensesnitt for brukerne.
  5. Ansvars- og oppgavefordelingen mellom statlige, regionale og kommunale aktører på bibliotekområdet skal være gjennomarbeidet og forutsigbar over tid. Dette gjelder også alle typer bibliotek med potensial som ytere av fjernlån.
  6. Alle studenter og elever skal ha lett adgang til bibliotektjenester som er godt integrert med undervisningen og læringsarbeidet.
  7. Biblioteksektoren må gis nødvendige ressurser til å posisjonere seg i forhold til utviklingen av virtuelle bibliotektjenester
  8. Samarbeid mellom skole- og folkebibliotek i en kommune skal være lovfestet
  9. Det lages en felles biblioteklov for hele sektoren

Tiltak

  1. Det lages en felles biblioteklov for hele sektoren.
  2. Det lages en felles bibliotekportal for alle typer brukere.
  3. Alle bibliotek får full bredbåndsdekning
  4. ABM-utvikling må evalueres av en ekstern institusjon, for å få kartlagt om intensjonenne bak opprettelsen av organet er blitt oppfyllt.
  5. ABM-utvikling må samarbeide med de regionale bibliotektjenestene. Det utarbeides faste ordninger for hvordan ABM-utvikling kan bruke det regionale leddet til å iverksette nasjonale innsatsprogram.
  6. De regionale leddene styrkes som kompetanseorgan, utviklingsaktører og veiledere for et samlet biblioteknettverk i regionen.
  7. Regionale og lokale samarbeidsformer styrkes gjennom et innsatsprogram.
  8. Fylkesbibliotekenes plass i fjernlånsystemet erstattes med "økonomisk kompensasjon for fjernlån".
  9. Dagens emnefordelingsplan erstattes med oppbygging av nasjonale kompetansebibliotek.
  10. Det oppmuntres gjennom økonimiske stimulanser til økt samarbeid over kommunegrensene for å styrke de kommunale bibliotektjenestene. Alle brukere skal fortsatt ha tilgang til en fysisk bibliotekavdeling i egen kommune.
  11. Felles kommunal bibliotektjeneste - med folke- og grunnskolebibliotek - lovfestes
  12. Støtteordninga for lokale kulturhus utvides, slik at kommunene oppmuntres til å satse på nye biblioteklokaler og nye mobile bibliotektjenester
  13. Full statlig finansiering av bibliotektjenester i alle fengsler
  14. Alle bibliotek skal ha en bibliotekplan og et utviklingsprogram.
  15. Alle bibliotek må etablere brukerråd eller åpne for andre former for brukermedvirkning.
  16. Biblioteket skal tilby virtuelle tjenester som ikke forutsetter fysiske besøk.
  17. Det fysiske bibliotek må gjøres attraktivt for fleksible møter og formidlingsaktiviteter
  18. Det må gjennomføres en kontinuerlig analyse av kompetansebehov i folke- og skolebibliotek og utvikles tiltak for å møte disse
  19. Det må etableres et program for felles planarbeid og utvikling av tjenester mellom folke- og skolebibliotekene
  20. Biblioteket må engasjere seg i kommunenes gjennomføring av introduksjonsloven
  21. Det må organiseres samarbeid med asylmottak der dette er aktuelt

Rundt om i Wikias nettverk

Tilfeldig wiki