Fandom

Bibliotek-wiki

Bibliotekenes nye oppgaver

101sider på
denne wikien
Add New Page
Diskusjon0 Share

Ad blocker interference detected!


Wikia is a free-to-use site that makes money from advertising. We have a modified experience for viewers using ad blockers

Wikia is not accessible if you’ve made further modifications. Remove the custom ad blocker rule(s) and the page will load as expected.

Til startsiden til BibliotekReform - Norsk bibliotekforenings innspill til ABM-utviklings bibliotekutredning

Strategier Rediger

BIBLIOTEKET SKAL VÆRE EN AKTIV KUNNSKAPS- OG KULTURARENA

Dette oppnås gjennom at:

  • Bibliotekene skal utvikles som både virtuelle og fysiske arenaer og gis nødvendige ressurser til å posisjonere seg i forhold til utviklingen av virtuelle bibliotektjenester
  • Alle studenter skal få lett adgang til bibliotektjenester som er godt integrert med undervisningen og læringsarbeidet.
  • Både fag- og folkebibliotek må utvikle pådrivende sømløse tjenester for alle.
  • Det blir lovfestet krav om interaktivitet mellom skole- og folkebiblioteket.
  • Bibliotekets funksjon som flerkulturell arena utvikles.
  • Barn og unge sikres gode bibliotektjenester som er tilrettelagt for dem.
  • Folkebiblioteket bevares og utvikles som tekstinstitusjon og kulturformidler.

Tiltak Rediger

  1. Alle bibliotek skal ha en bibliotekplan og et utviklingsprogram.
  2. Alle bibliotek må etablere brukerråd eller åpne for andre former for brukermedvirkning.
  3. Biblioteket skal tilby virtuelle tjenester som ikke forutsetter fysiske besøk.
  4. Det fysiske bibliotek må gjøres attraktivt for fleksible møter og formidlingsaktiviteter
  5. Det må gjennomføres en kontinuerlig analyse av kompetansebehov i folke- og skolebibliotek og utvikles tiltak for å møte disse
  6. Det må etableres et program for felles planarbeid og utvikling av tjenester mellom folke- og skolebibliotekene
  7. Biblioteket må engasjere seg i kommunenes gjennomføring av introduksjonsloven
  8. Det må organiseres samarbeid med asylmottak der dette er aktuelt

Bakgrunn Rediger

Folkebibliotek

Folkebibliotekene er fleksible institusjoner. De kan engasjere seg i læring og næring på mange ulike måter, avhengig av lokale behov. Kunnskapsprofilene varierer fra sted til sted.

Etter 1985 har folkebiblioteksektoren vært preget av store strukturelle endringer. Nærmere ett av tre bibliotek (filialer) er lagt ned. Bokutlånet nådde en topp i 1990 og har seinere vært nokså stabilt, men etterspørselen har skiftet over mot nye medier. De tidligere folkebibliotekene var hovedsakelig utlånssentraler. Bøker, tidsskrifter og aviser var knappe goder blant folk. I dag er det ingen mangel på sånt, men det vil alltid være etterspørsel etter relevant kunnskap og innsikt.

I den samme perioden er velferdsmodellen svekket, og et kommunalt hamskifte har foregått; tydeligst i de små kommunene. Noen bibliotek blir oppfattet som rene utgiftsposter, mens de andre steder blir løftet opp og fram av framsynte rådmenn, politikere og bibliotekarer som har en dypere forståelse av de langsiktige tendensene i norsk økonomi og samfunnsliv. Omtrent to av tre norske bybibliotek har fått nye, romslige lokaler siden 1985, og IKT-utstyret er rimelig bra, mens personale og åpningstider heller er på nivå med et gjennomsnittlig landsbybibliotek i Danmark.

De vitale folkebibliotekene er villige til å utforske nye og utradisjonelle roller. De engasjerer seg gjerne i pedagogikk eller produksjon - hvis det er det lokalsamfunnet trenger. Den tradisjonelle bibliotekbrukeren kommer for å låne bøker, arbeide med oppgaver, lese aviser eller benytte andre tilbud i biblioteket. Andre blir oppsøkt av biblioteket.

Men bibliotekene tilbyr også virtuelle tjenester, som hovedsaklig leveres over internett og ikke bygger på fysiske besøk. Det blir stadig viktigere å posisjonere seg i forhold til andre leverandører av virtuelle tjenester.

Særlig viktig vil det være å skape et bibliotek som er attraktivt både som en virtuell og en fysisk arena. Den digitale satsingen er livsnødvendig og må fortsette, men det lokale bibliotekets største utfordring blir å begrunne sine fysiske tjenester.

Det må utvikle nye roller og tilby tjenester som blir høyt verdsatt av lokalsamfunnet. Det fysiske folkebiblioteket kan på en helt annen måte enn det virtuelle bidra med kvalitet, veiledning, læring, tilrettelegging og sosial tilhørighet. Bibliotekene må ta en mer aktiv rolle enn tilfellet ofte er i dag - både overfor sine eiere, gjennom forpliktende planer og utviklingsprogram, og overfor sine brukere.

Et godt tilbud for innvandrere kan også medføre en bedre løsning for de andre brukergruppene i biblioteket. En bør vurdere tiltak mht ansettelser, økt brukermedvirkning, brukerråd, innvandrerpraktikanter og tolker.

Skolebibliotek

Barn og unge er en svært viktig brukergruppe som benytter seg av både skole- og folkebibliotek. Det er derfor nødvendig med en sterk interaktivitet mellom disse bibliotektypene, for dermed å gi denne gruppen et bedre tilbud og utnytte potensialet som ligger i begge disse bibliotektypenes særpreg.

Siden undervisningsformene forandrer seg, må skolebibliotekene følge med. De må bli sentrale deltakere i læringsvirksomheten, gjennom strategisk planlegging sammen med skoleledelsen, løpende samarbeid med lærerne og god kontakt med biblioteknettverket utenfor skolen. Tjenestene bør utformes av lærerne og bibliotekpersonalet i fellesskap, og bibliotekets rolle må være beskrevet i planer og strategidokumenter. Skolebibliotekarene må ha tilstrekkelig forståelse av læring, og lærerne av bibliotekfag, for å kunne samarbeide godt om ressursbaserte undervisningsopplegg.

Gjennom det nye skolebiblioteket får elevene ny og oppdatert litteratur, tilgang til multimodale tekster, kunnskap om gode nettressurser, veiledning til informasjonskompetanse. Alle digitale læringsressurser er tilgjengelige for elevene fra enhver terminal med nettforbindelse. Oppgaven blir å håndtere dem - finne, velge, bearbeide og presentere - på en fornuftig og lærerik måte.

Studiebibliotek

Framtidas studiebibliotek kan beskrives med fire komponenter; det undervisende, det elektroniske, det publiserende og det tradisjonelle, papirbaserte biblioteket. De tre første er under utvikling - mens det siste gradvis blir mindre viktig.

Kvalitetsreformen har styrket bibliotekets rolle i undervisningen. Tidligere var det et skarpt skille mellom undervisning og bibliotektjenester. Mens bibliotekene i stor grad var leverandører av dokumenter "etter bestilling", er de i dag langt dypere involvert i undervisning og undervisningsplanlegging.

Kunnskapssamfunnet har behov for selvstendig lærende individer, der personlig tilegnelse og selvstyrt læringsarbeid er sentralt. Den autoritative læreboka blir i dag supplert med en mangfoldighet av tekster fra mange ulike kilder, noe som øker den totale etterspørselen etter dokumenter.

Høyere utdanning er i dag produksjonsorientert, dvs. utforming av egne tekster med selvstendig bruk av kilder. Både lærere, studenter og administrasjon vil trenge digital opplæring, veiledning, systemutvikling, registrering, lagring, gjenfinning og gode muligheter for gjenbruk; sentrale arbeidsoppgaver for bibliotekarene - dersom de griper dem i tide.

Skal læringsbibliotekene opprettholde sin posisjon, må de skaffe seg en naturlig og sentral rolle innenfor "læringsproduksjonen". Det må blant annet bygges opp rikholdige og gjenfinnbare samlinger av ressurser.

Det foregår en kamp mellom universiteter og deres bibliotek, på den ene sida, og styrtrike tidsskriftforlag på den andre, om hvordan den vitenskapelige publiseringen skal skje i framtida. Digital teknologi gjør det nå teknisk mulig for institusjonene å publisere alt selv.

Spesialbibliotek

Det vi kaller spesialbibliotek, omfatter i praksus bibliotekene i arbeidslivet utenfor utdanningssektoren. De er knyttet til kunnskapsbedrifter og til virksomheter med omfattende produksjon av tekster. Typiske eksempler er museer, forskningsinstitutter, mediebedrifter, sykehus, teknologibedrifter, departementer, direktorater og enkelte frivillige organisasjoner.

Her er produksjonsformene i rask forandring. For å overleve må bibliotekene levere viktige verdiøkende tjenester, selv om produksjonsmåten endrer seg. Disse bibliotekene vil bli sterkt påvirket av ytre krefter. De må derfor rette blikket mot verden utenfor organisasjonen.

Bevisst omstilling er nødvendig. En viktig læringsoppgave for framtidsrettede bibliotek er å skifte fra et faglig innadrettet perspektiv til et utadrettet brukerperspektiv; hva ønsker dere å få fra oss? Bibliotekarer kan tilby internopplæring, publikumskontakt eller strategisk planlegging og bidra til utvikling og drift av gode systemer for informasjon og kommunikasjon.

Mer bakgrunn og ressurser - Bibliotekenes nye oppgaver
Til startsiden til BibliotekReform - Norsk bibliotekforenings wiki-baserte innspill til ABM-utviklings bibliotekutredning

Rundt om i Wikias nettverk

Tilfeldig wiki