Wikia

Bibliotek-wiki

Bibliotekenes organisering

Diskusjon8
100sider på
denne wikien
Til startsiden til BibliotekReform - Norsk bibliotekforenings wiki-baserte innspill til ABM-utviklings bibliotekutredning

Strategier

  1. Hele befolkningen skal ha tilbud om gode, tidsmessige bibliotektjenester, uavhengig av bosted, utdanning og sosiale, språklige, kulturelle eller fysiske forskjeller.
  2. Bibliotek-Norge trenger et differensiert og fleksibelt system av store og små institusjoner, mobile og oppsøkende løsninger, samt avanserte digitale tilbud.
  3. For å kompensere for geografisk spredte ressurser og fragmentert ansvar, må den norske biblioteksektoren systematisk utnytte mulighetene som gis gjennom moderne IKT, nettverk og logistikk-løsninger, samt utstrakt samarbeid og deling av ressurser.
  4. Bibliotektilbudet skal være sømløst.
  5. Bibliotekene må ligge i front når det gjelder digitale tjenester og grensesnitt for brukerne.
  6. Ansvars- og oppgavefordelingen mellom statlige, regionale og kommunale aktører på bibliotekområdet skal være gjennomarbeidet og forutsigbar over tid. Dette gjelder også alle typer bibliotek med potensial som ytere av fjernlån.
  7. Alle studenter og elever skal ha lett adgang til bibliotektjenester som er godt integrert med undervisningen og læringsarbeidet.
  8. HER VAR DET YMSE FORSLAG. VAR DETTE DET DET ENDTE OPP MED? Skole- og folkebibliotek i en kommune sees på som en helhet

Tiltak

  1. Det lages en felles biblioteklov for hele sektoren.
  2. Alle bibliotek må tilby bredbåndsdekning og trådløst Internett
  3. FB OG SAT JOBBER VIDERE HER, INKLUSIVE PKT 5. AE HAR NOTERT DENNE "KLADDEN": ABM-utvikling må evalueres av en ekstern institusjon, for å få kartlagt om intensjonenne bak opprettelsen av organet er blitt oppfyllt.
  4. ABM-utvikling må samarbeide med de regionale bibliotektjenestene. Det utarbeides faste ordninger for hvordan ABM-utvikling kan bruke det regionale leddet til å iverksette nasjonale innsatsprogram.
  5. De regionale leddene styrkes som kompetanseorgan, utviklingsaktører og veiledere for et samlet biblioteknettverk i regionen.
  6. Regionale og lokale samarbeidsformer styrkes gjennom et innsatsprogram.
  7. Et nasjonalt fjernlånsystem skal sikres gjennom lovgiving og økonomisk kompensasjon.
  8. [SAT jobber videre] ... erstattes med oppbygging av nasjonale kompetansebibliotek.
  9. Det oppmuntres gjennom økonomiske stimulanser til økt samarbeid over kommunegrensene for å styrke de kommunale bibliotektjenestene. Alle brukere skal ha tilgang til en fysisk bibliotekavdeling i egen kommune.
  10. Felles kommunal bibliotektjeneste - med folke- og grunnskolebibliotek - lovfestes
  11. Støtteordninga for lokale kulturhus utvides, slik at kommunene oppmuntres til å satse på nye biblioteklokaler og nye mobile bibliotektjenester
  12. Full statlig finansiering av bibliotektjenester i alle fengsler
  13. Alle bibliotek skal inngå i bibliotekplaner og utviklingsprogram. HVILKE? FYLKESKOMMUNALE? HAR JEG GÅTT GLIPP AV NOE HER?
  14. Biblioteket må være en del av kommunens gjennomføring av introduksjonsloven
  15. Det må organiseres samarbeid med asylmottak der dette er aktuelt
  16. Kompetansebibliotekene med depot- og fjernlånsansvar for flerspråklige samlinger, må styrkes for å oppnå effektive og tilpassede flerkulturelle bibliotektjenester i hele landet

TH SKAL SE VIDERE PÅ ET PUNKT SOM TREKKER INN FAGBIBLIOTEK(?) [FB+SAT+POK: PUNKT SOM OMFATTER ABMU og NB? SAT: NOE OM BOKBUSS?

Bakgrunn

Det sømløse biblioteket skal realisere en visjon om at brukere av bibliotekenes tjenester skal ha samme tilgang til materiale, tjenester og innhold uansett hvor vedkommende bor i landet.

Bibliotekene er i dag inndelt etter oppgaver og målgrupper: som f.eks.: folke-, skole-, akademiske og spesialbibliotek (med fagbibliotek som et samlebegrep for de to siste). I nettverk gjennomsyret av digital teknologi blir skillet mellom bibliotektypene mindre viktige. De ulike bibliotekene betjener fortsatt sine primære brukergrupper, men de faglige ressursene og måten de formidles på er langt på vei felles. Bibliotekene i hele landet og på alle nivå inngår i dag i et frivillig nettverk. Dette ligger bak visjonen om et sømløst bibliotek.

Ulike forvaltningsnivå og ulike eierskap til de ulike bibliotekene utgjør i seg selv ingen trussel mot bibliotekenes sømløshet. Det er først og når krav til inntjening eller andre økonomiske bindinger tvinger bibliotekene til "proteksjonisme" at sømløsheten trues.

En naturlig følge av visjonen om et sømløst bibliotek er at det lages en felles biblioteklov for et samlet nettverk. Loven skal sikre at biblioteknettverket blir opprettholdt til brukernes beste.

Et sømløst bibliotektilbud for alle innbyggere er avhengig av at det utvikles fellestjenester for bibliotekene. Slike tjenester kan være knyttet til infrastruktur og felles digitalt innhold og løsninger. Fellesløsningene kan også bygge på felles organisering og finansiering av materialforsyning i form av innkjøpsordninger og sentral finansiering av fjernlånstjenester.

På nasjonalt nivå må ABM-utvikling være et samlende organ for bibliotekutvikling for hele sektoren. ABM-u skal ikke være en driftsorganisasjon for tiltak som Kulturnettet eller Norsk Digitalt bibliotek. Dette er tjenester som ABM-u skal være med på å utvikle - til beste for alle bibliotek. Den varige driften må organiseres på andre måter.

På regionalt nivå skal den regionale bibliotektjenesten være et utviklings- og kompetanseorgan for alle bibliotek i egen region. Den regionale tjenesten behøver ikke være knyttet til ett bestemt bibliotek, men til det folkevalgte regionale forvaltningsnivået.

På kommunalt nivå skal kommunene tilby bibliotek til hele befolkningen gjennom åpne folkebibliotek. Kommunen har også ansvaret for å tilby bibliotektjenester til elevene i grunnskolen. De kommunale bibliotektjenestene må ha en felles faglig ledelse.

Det bør stilles faglige kvalitetskrav til disse tjenestene, slik at kommuner med svakt utbygde bibliotektjenester blir stimulert til interkommunalt samarbeid. De regionale aktørene skal være pådriver for økt samarbeid.

De offentlige bibliotekene er alle samfunnsinstitusjoner som bidrar til økt satsing på kunnskap og kultur. Fag- og forskningsbibliotekene har ulike eiere og ulik organisering. Disse bibliotekene er spesielt rettet inn mot egne institusjoners brukere. Behovet for sømløshet og rasjonell bruk av ressurser tilsier imidlertid at disse også må knyttes tett til regionale, nasjonale og internasjonale nettverk. Vektleggingen av livslang læring og ulike fleksible opplæringsformer må føre til økt innsats for å ta i bruk alle samfunnets kunnskapsressurser over hele landet.

Gjennom nasjonal bibliotekpolitikk, regionale planer og lokal satsing kan visjonen om et sømløst bibliotek realiseres over hele landet.

Til startsiden til BibliotekReform - Norsk bibliotekforenings wiki-baserte innspill til ABM-utviklings bibliotekutredning

Rundt om i Wikias nettverk

Tilfeldig wiki