Fandom

Bibliotek-wiki

Bibliotekenes samfunnsoppdrag

101sider på
denne wikien
Add New Page
Diskusjon0 Share

Ad blocker interference detected!


Wikia is a free-to-use site that makes money from advertising. We have a modified experience for viewers using ad blockers

Wikia is not accessible if you’ve made further modifications. Remove the custom ad blocker rule(s) and the page will load as expected.

Til startsiden til BibliotekReform - Norsk bibliotekforenings wiki-baserte innspill til ABM-utviklings bibliotekutredning

Bibliotekenes sentrale oppgave er å organisere, beskrive, lagre, gjenfinne og tilrettelegge kunnskapens og kulturens medier.

Bibliotekene er grunnleggende institusjoner når det gjelder utdanning og læring, forskning og kunnskapsutvikling, medborgerskap og politisk innflytelse, opplevelse og personlig vekst. Dermed ligger bibliotekets samfunnsrolle i skjæringspunktet mellom kunnskapspolitikk, kulturpolitikk og demokratiutvikling.

Kultur- og verdiformidling er en viktig del av bibliotekenes virksomhet. Folkebibliotekene må ha mulighet til å formidle litteratur, musikk og andre kulturuttrykk til alle grupper i samfunnet. De har et spesielt ansvar for å styrke flerkulturelle ytringer. I samarbeid med arkiv, museer og andre institusjoner skal folkebibliotekene bidra til å skape lokal identitet og formidle kunnskap om kulturarven.

Et levende demokrati forutsetter at individer og organisasjoner deltar i den åpne offentlige samtalen med innsikt og kompetanse. Biblioteket er en felles ressurs og skal sørge for at alle mennesker får adgang til kunnskap, kultur og samfunnsinformasjon.

I et samfunn der offentlig og privat virksomhet bygger på ekspertkunnskap, er det krevende å bli hørt. For å påvirke politiske og økonomiske beslutninger må borgerne arbeide sammen om saker de er opptatt av. Da trenger de dokumentasjon, faglig veiledning og kunnskap om beslutningsprosesser. Biblioteket bidrar til at lesning og refleksjon blir knyttet til samarbeid og handling.

Dagens bibliotek arbeider innenfor ulike medier. Papirets og tradisjonelle mediers rolle er synkende, selv om papir fortsatt er et praktisk leseformat. Nettets rolle er stigende. Eldre tekster blir digitalisert. Nye tekster skrives og skapes direkte i digital form og lyd, bilde og film spres i digital form. Biblioteksystemene blir i stor grad nettbaserte. Mye av bibliotekenes veiledning skjer i et samspill mellom bruker, bibliotekar og skjermbaserte tekster. Denne typen formidling kan også skje via nettet.

Vi må anta at framtidas bibliotek får to hovedformer. Dels vil det være et fysisk sted, og dels vil det være et knippe av digitale tjenester. Det lokale biblioteket finner vi der vi bor, studerer eller arbeider. Det virtuelle biblioteket er tilgjengelig over alt.

Biblioteket som fysisk sted vil fortsatt være sentralt for å gi kyndig veiledning og personlig adgang til kunnskap og kultur i samfunnet. Markedet er i og for seg åpent for alle – men denne tilgangen vil i praksis bli begrenset av økonomiske og teknologiske barrierer for den enkelte. I det fysiske biblioteket skal alle ha rask og effektiv tilgang uavhengig av økonomisk evne.

Nettet blir imidlertid stadig viktigere. Framveksten av nettbaserte tjenester stiller nye krav til biblioteket. Bredbåndsutviklingen gir nettet økt betydning - både økonomisk, kulturelt og politisk (e-borgerskap, e-demokrati). Aktiv politisk deltakelse vil i økende grad forutsette at nettet brukes aktivt som informasjonskilde og debattforum.

Samtidig skaper teknologien en kompetansekløft mellom de som mestrer og bruker, og de som holder avstand til, det nye mediet. Bibliotekene får derfor en dobbelt oppgave. RESTEN AV DETTE AVSNITTET BLE FLYTTA/KOPIERT TIL VISJONEN. BØR DET FORTSATT STÅ HER? NB: SETNINGEN FORAN PEKER TIL DE ETTER: De bør ta en ledende rolle når det gjelder å utvikle nettbaserte tjenester og å digitalisere kunnskap og kultur med særlig tilknytning til Norge. Samtidig bør de sørge for at alle grupper i befolkningen får anledning til å utnytte de digitale ressursene - til innovasjon, læring, personlig berikelse og politisk samarbeid.

Elever og studenter er en stor og viktig brukergruppe for bibliotekene. Kunnskapssamfunnet har behov for selvstendig lærende individer. De nye arbeidsmåtene i skole og høyere utdanning innebærer en voksende bruk av trykte og digitale læringsressurser. Den autoritative læreboka blir langt på vei erstattet av en mangfoldighet av tekster fra mange ulike kilder. Dette gir bibliotekene nye oppgaver og nye muligheter.

Utdanningsbibliotekene må etablere sentrale roller innenfor de nye læringsformene. De må samarbeide med pedagogene for å utvikle sitt eget bidrag til elevenes og studentenes læring, og de må bygge opp sin egen veiledningskompetanse i forhold til ressursbaserte læringsprosesser.


Til startsiden til BibliotekReform - Norsk bibliotekforenings wiki-baserte innspill til ABM-utviklings bibliotekutredning

Rundt om i Wikias nettverk

Tilfeldig wiki