Fandom

Bibliotek-wiki

Bibliotekforskning og -statistikk

101sider på
denne wikien
Add New Page
Diskusjon0 Share

Ad blocker interference detected!


Wikia is a free-to-use site that makes money from advertising. We have a modified experience for viewers using ad blockers

Wikia is not accessible if you’ve made further modifications. Remove the custom ad blocker rule(s) and the page will load as expected.

Til startsiden til BibliotekReform - Norsk bibliotekforenings wiki-baserte innspill til ABM-utviklings bibliotekutredning

Strategier Rediger

  1. Norsk bibliotekforskning trenger en vesentlig styrking, slik at den kan bidra til raskere og mer systematisk utvikling av bibliotekenes praksis.
  2. Bibliotekstatistikken må revideres og utvides, slik at vi får dekkende og relevante data for alle viktige tjenester.

Tiltak Rediger

  1. For å generere det kunnskapsgrunnlaget vi trenger, bør det settes av midler til et nytt bibliotekforskningsprogram.
  2. Det må gis økt nasjonal og regional støtte til FoU-prosjekter som analyserer sammenhengen mellom bibliotekenes strategier, tiltak og oppnådde resultater.
  3. De store bibliotekfaglige miljøene bør legge vekt på faglige analyser av bibliotekenes ytre miljø og strategiske muligheter.
  4. Utdannings- og forskningsdepartementet bør ta initiativ til å undersøke kombinasjonsbibliotekenes bidrag til læring og kunnskapsutvikling. Dette bør skje i nært samarbeid mellom bibliotekenes organisasjoner og Kommunenes sentralforbund (KS).
  5. Det bør bygges opp en nasjonal kvalitetssikringsmekanisme for enkeltartikler.
  6. Det bør utvikles en faglig formidlings- og emneportal for bibliotekfag
  7. Formidling av kunnskap bør bygge på åpne (ikke-proprietære) filformater og systemer.
  8. For å utnytte alt det arbeidet som legges ned i selve datainnsamlingen, bør det statistiske materialet analyseres langt grundigere av ABM-utvikling enn i dag.

Bakgrunn Rediger

Målrettet forskning og relevant statistikk er to hovedkilder for strategisk planlegging og derfor svært viktig for biblioteksektoren i dens omskiftelige omverden. De ytre kravene til omstilling og innsparing er økende. Samtidig forventer brukerne nye tjenester. I denne situasjonen trenger praksisfeltet gode argumenter, modeller og perspektiver. Der kan forskingen ofte bidra.

Bibliotekfaget er grunnleggende praktisk. Skal bibliotekforskningen bli anvendt må resultatene formidles til praktikerne, og samspillet mellom forskere og praktikere må bli sterkere. Praktikerne må i første omgang bli kjent med forskningens egenart.

Mye av bibliotekfeltet, spesielt når det gjelder folkebibliotekene, er gjennomsyret av ideologi. Kampen for folkebibliotekene er et politisk prosjekt, på linje med andre sosiale bevegelser fra slutten av 1800-tallet. Skal samfunnsforskningen fungere som en selvstendig intellektuell virksomhet, må den betrakte ideologiene utenfra.

Det er i folkebibliotekenes hverdag den reelt eksisterende forståelsen av biblioteket kommer til uttrykk. Det er spenningen mellom teori og praksis som gir rom for utvikling. Behovet for å dokumentere og utnytte empiri fra bibliotekenes virksomhet må understrekes.

Internasjonalt legger bibliotekmiljøet selv større vekt på at forskning må tas på alvor. Det er dette som ligger i begrepet evidence-based librarianship. På norsk kan vi kanskje si at vi ønsker en resultatbasert bibliotekpraksis.

Utgangpunktet var riktignok beskjedent, men i løpet av det siste tiåret har det norske bibliotekmiljøet styrket sin forskningskapasitet vesentlig. Denne kapasiteten bør utnyttes sterkere enn i dag. Men mye av den informasjon og innsikt bibliotekfaget etterspør, krever ikke egne, nye prosjekter, men kompetente analyser av foreliggende data. Vi kan også utnytte internasjonal forskning i langt større grad enn i dag.

Men for å generere det kunnskapsgrunnlaget vi trenger, bør det settes av midler til et forskningsprogram. Dette bør særlig belyse problemstillinger knyttet til digitale bibliotek (produksjon, lagring og gjenfinning, samt opphavs- og eiendomsrettigheter/finansiering), informasjonskompetanse og digitale skiller, informasjonsatferd og pedagogiske tjenester, livslang og uformell læring, samt bibliotek og demokrati.

Den norske bibliotekstatistikken kan virke omfangsrik, men gir et svært begrenset bilde av bibliotekenes virksomhet og betydning. Det eneste som blir nøye målt, er i grunnen utlånet. Dette betyr at KOSTRA foreløpig ikke egner seg som vurderings- og styringsinstrument.

NBF går derfor inn for en faglig revisjon og en systematisk utvidelse av bibliotekstatistikken, slik at vi får dekkende data for alle prioriterte tjenester. Vi ønsker også en langt grundigere analyse av tallmaterialet hos ABM-utvikling, i et langsiktig perspektiv.


Mer bakgrunn og ressurser - Bibliotekforskning og -statistikk
Til startsiden til BibliotekReform - Norsk bibliotekforenings wiki-baserte innspill til ABM-utviklings bibliotekutredning

Rundt om i Wikias nettverk

Tilfeldig wiki