Fandom

Bibliotek-wiki

Bibliotekutdanning og faglige normer

101sider på
denne wikien
Add New Page
Diskusjon0 Share

Ad blocker interference detected!


Wikia is a free-to-use site that makes money from advertising. We have a modified experience for viewers using ad blockers

Wikia is not accessible if you’ve made further modifications. Remove the custom ad blocker rule(s) and the page will load as expected.

Til startsiden til BibliotekReform - Norsk bibliotekforenings wiki-baserte innspill til ABM-utviklings bibliotekutredning

Strategier Rediger

  1. Bibliotekutdanningen må rettes inn mot kunnskapssamfunnets behov
  2. Vi trenger et systematisk arbeid med å utvikle faglige normer for bibliotekenes og bibliotekarenes virksomhet.
  3. Vi trenger en kompetanseplan som dekker alle grupper bibliotekansatte

Tiltak Rediger

  1. Studietilbudene i Oslo og Tromsø bør styrkes, slik at vi får en vesentlig økning i antall bibliotekarer med mastergrad.
  2. Det bør tilbys vekttallsgivende kurstilbud på regionalt nivå.
  3. Kompetanseutvikling for bibliotekansatte er en sentral oppgave for fylkesbibliotekene. Vi trenger en helhetlig plan for kompetanseheving.
  4. Fylkesbibliotekene bør tilføres ressurser for å organisere vikarordninger for små bibliotek - som ellers må stenge når personalet er på kurs.
  5. Det bør vurderes å utvikle en veiledende norm for å sette av en viss del av bibliotekbudsjettet til kurs og videreutdanning.
  6. Det bør tilbys langt mer pedagogikk og veiledning i bibliotekarutdanningen. Pedagogikk bør både være en obligatorisk del av basisutdanningen og en påbyggingsmulighet etter fullført bachelorgrad i bibliotekfag.
  7. For at bibliotekarer skal regnes med blant det pedagogiske personalet bør det innføres en formell godkjenning av deres pedagogiske kompetanse.
  8. Vi trenger rask framdrift i arbeidet med studietilbud og formelle kvalifikasjoner for bibliotekansatte uten formell bibliotekarutdanning.
  9. Det bør være mulig å delta i reelt kompetansehevende tiltak også for dem som mangler formelle faglige kvalifikasjoner.
  10. De sentrale bibliotekorganisasjonene bør samarbeide om et strategisk program for utvikling av faglige normer

Bakgrunn Rediger

Informasjons- og kunnskapssamfunnet trenger informasjonsfaglig kompetanse generelt og bibliotekkompetanse spesielt. I Norge gis det i dag utdanning fram til bachelor-, master- og doktorgrad på dette faget ved Høgskolen i Oslo, ved Universitetet i Tromsø og ved NTNU i Trondheim (master og doktorgrad i informasjonsressursforvaltning). I tillegg er det utdanningstilbud ved Høgskolen i Agder og Høgskolen i Bergen.

Bibliotek- og informasjonsfag kan inndeles i organisering og gjenfinning av kunnskap og informasjon, formidling og kunnskapsteori, samt allmenndanning, evne til refleksjon og innsikt i bibliotekarprofesjonens samfunnsmessige sider.

Bibliotekarenes tradisjonelle kjernekompetanse har vært knyttet til kunnskapsorganisasjon og gjenfinning. IKT og Verdensveven aktualiserer denne kompetansen; nå etterspørres i økende grad skreddersydde løsninger, noe som krever dyp forståelse for bibliotekarenes kjernekompetanse. Bibliotekarer må forstå hvordan mennesker søker etter, bruker og forstår informasjon i ulike kontekster. Dette innebærer også evne til å formidle og forstå bruk av dokumenter i vid forstand.

Kunnskapsorganisatoriske system vil ofte ha kulturelle skjevheter. Skal bibliotekarer bli i stand til å utvikle og overskride egen praksis, er kunnskapsteoretiske forståelse viktig og nødvendig. En befolkning med økende kompetanse stiller høyere krav til biblioteket. Mange studenter bruker folkebibliotekene som sine studiebibliotek i nærmiljøet. Det samme gjelder voksne som skifter yrkeskarriere midt i livet - og alle andre som satser på livslang læring.

Mellom læring som en sosial prosess og som individuelle prosjekter/livslang læring er det en konflikt. Bibliotekene kan bygge bro over denne ved å utvikle læringsarenaer som kan sette de individuelle prosjektene inn i en kontekst og kompensere for fraværet av et læringskollektiv. Det krever kompetanse hos bibliotekpersonalet. Alt dette krever en styrking av studietilbudene i Oslo og Tromsø, slik at vi får en vesentlig økning i antall bibliotekarer med mastergrad.

Mye kompetanseheving tilbys i dag av fylkesbibliotek, men mange folkebibliotekansatte kan ikke delta fordi alternativet er å stenge biblioteket i kursperioden, eller kompetansebehovet taper i forhold til et presset bokbudsjett.

Det er behov for et organ i biblioteksystemet som på et regionalt nivå kan følge med i samfunnstrendene, vurdere sammenhengen med den faglige utviklingen inne i bibliotekene - og finne ut hvor det eventuelt er en ubalanse som krever nye og bedre kunnskaper.

Det er ingen sertifisering av utdanningen per i dag; med unntak av biblioteksjefdefinisjonen i bibliotekloven. Uten dette er det fare for at faget og yrkeridentiteten undermineres. Det finnes i dag få skrevne normer og minstekrav til bibliotekdrift eller hva som kan ventes av en god bibliotektjeneste i forskjellige typer bibliotek.

Tverrfaglighet kan være positivt, men det trengs profesjonelle yrkesutøvere med dybdekunnskap i bibliotek- og informasjonsfag som et integrert profesjonsfag. Ikke minst er det behov for forskerutdanning og forskerkompetanse. Det bør avsettes midler til 5-10 nye PhD-stipend årlig.

Et viktig virkemiddel myndighetene rår over er å bruke lovverket til å fastsette utdanningskrav til bibliotekarstillinger i folkebibliotek. Det synes rimelig å kreve at lederen skal ha bachelorgrad i bibliotek- og informasjonsfag, og at minimum 1/3 av staben ellers skal ha slik kompetanse. På sikt bør målet være at lederen skal ha masterkompetanse.

Det er ikke lenger noen grunn til å ha bestemmelser som åpner opp for å dispensere fra kompetansekravene. Dersom en som ansettes i en bibliotekarstilling i et folkebibliotek ikke fyller kompetansekravene, bør vedkommende tilsettes midlertidig og gis en frist på å skaffe seg full kompetanse.

Mer bakgrunn og ressurser - Bibliotekutdanning og faglige normer
Startsiden til BibliotekReform - Norsk bibliotekforenings wiki-baserte innspill til ABM-utviklings bibliotekutredning

Rundt om i Wikias nettverk

Tilfeldig wiki