Fandom

Bibliotek-wiki

Mer bakgrunn og ressurser - Bibliotekutdanning og faglige normer

101sider på
denne wikien
Add New Page
Diskusjon0 Share

Ad blocker interference detected!


Wikia is a free-to-use site that makes money from advertising. We have a modified experience for viewers using ad blockers

Wikia is not accessible if you’ve made further modifications. Remove the custom ad blocker rule(s) and the page will load as expected.

Informasjons- og kunnskapssamfunnet trenger informasjonsfaglig kompetanse. Bibliotek- og informasjonsvitenskap representerer en helt sentral del av denne kompetansen. I Norge gis det i dag utdanning fram til bachelor-, master- og doktorgrad på dette faget ved Høgskolen i Oslo, Avdeling for journalistikk, bibliotek og informasjonsvitenskap, ved Universitetet i Tromsø (dokumentasjonsvitenskap) og ved NTNU i Trondheim (master og doktorgrad i informasjonsressursforvaltning). I tillegg er det utdanningstilbud ved Høgskolen i Agder og Høgskolen i Bergen.

Hva består bibliotek og informasjonsfag av? Rediger

Organisering og gjenfinning av kunnskap og informasjon Rediger

Bibliotekarenes tradisjonelle kjernekompetanse har vært knyttet til kunnskapsorganisasjon og gjenfinning. Den informasjonsteknologiske utvikling og Verdensveven aktualiserer bibliotekarenes tradisjonelle kjernekompetanse.

For få år siden trodde mange at katalogisering og klassifikasjon var på vei ut. Slike oppgaver ville bli løst sentralt. Nå vet vi at i informasjonssamfunnet etterspørres i økende grad skreddersydde løsninger. Og dersom bibliotekarer skal kunne konstruere gjenfinningssystemer som er skreddersydd for en bestemt organisasjons- eller brukergruppes behov, trenger man nettopp en dyp forståelse for kunnskapsorganisasjon og gjenfinning.

Formidling Rediger

Kunnskap knyttet til bruk- og formidling av informasjon, kunnskap og kultur. Bibliotekarer må forstå hvordan mennesker søker etter, bruker og forstår informasjon i ulike kontekster. Dette innebærer også evne til å formidle og forstå bruk av dokumenter i vid forstand. Dagens mennesker konfronteres uopphørlig med forskjellige dokumenter, enten det nå er i form av ulike medier som film, et gjenfinningssystems brukergrensesnitt, et nettsted eller trykte tekster.

Ferdigheter med hensyn til å finne, forstå og utnytte dokumenter - det som kan oppsummeres i begrepet informasjonsferdigheter – blir stadig mer avgjørende for menneskenes evne til å beherske verden. Det avhenger i sin tur av god formidling og veiledning, dvs. av tilgang på bibliotek- og informasjonsfaglig hjelp.

Kunnskapsteori Rediger

Kunnskapsorganisatoriske system bygger på kunnskapsteoretiske forutsetninger som ofte vil ha kulturelle skjevheter. Skal bibliotekarer ha et reflektert forhold til egen praksis og bli i stand til å utvikle og overskride egen praksis, er kunnskapsteoretiske forståelse viktig og nødvendig.

Biblioteket som læringsarena Rediger

Ny pedagogikk legger vekt på læring som sosial prosess. Samtidig muliggjør teknologien i økende grad læring som individuelle prosjekt som den utdanningssøkende kan ta der hun eller han foretrekker og på det tidspunkt i livsløpet hun eller han foretrekker. Læring løsrives dermed fra klasserommets fellesskap.

Refleksjon Rediger

Evne til å reflektere over og utvikle bibliotekets og bibliotekarprofesjonens samfunnsmessige sider.

Krav til bibliotekarer Rediger

Utdanningen må sikter mot å utdanne profesjonelle yrkesutøvere som i sin praksis på en integrert måte kan aktivisere kunnskap fra de fagfeltene som til sammen konstituerer faget.

Vektleggingen mellom disse elementene kan variere fra lærested til lærested. Noen utdanningsprogram vil fokusere på kunnskapsorganisasjon og gjenfinning, andre på formidling eller på bibliotekets rolle som læringsarena. Men alle elementer må være tilstede.

En kan for eksempel ikke tenke seg en bibliotek- og informasjonsfaglig utdanning som ikke har med kunnskapsorganisering og gjenfinning som et sentralt element. En bibliotekar bør i dag defineres som en person som minst har en bachelorgrad i en bibliotek- og informasjonsfaglig utdanning som inneholder disse fem elementene.

Større krav Rediger

Brukerne er blitt mer sammensatte. Når befolkningen jevnt over får høyere kompetanse, stiller den også høyere krav til bibliotekets tjenester. Den vanlige, treårige bibliotekutdanningen innebærer at personalet befinner seg på samme utdanningsnivå som den typiske bibliotekbruker.

Mer enn halvparten av alle ungdommer tar nå høyere utdanning, og studentene utgjør nærmere fem prosent av hele den norske befolkningen. Mange av studentene ved universiteter og høgskoler bruker folkebibliotekene som sine studiebibliotek i nærmiljøet. Det samme gjelder voksne som skifter yrkeskarriere midt i livet - og alle andre som satser på livslang læring. Kunnskapssamfunnet forutsetter en lærende befolkning.

Folkebibliotekene betyr mye for opplæring og integrasjon av flyktninger og innvandrere. Slike oppgaver stiller nye krav til samlingene, til det tekniske utstyret og til personalets kompetanse. For å yte gode tjenester til de nye brukergruppene trenger bibliotekene og yrkesutøverne å styrke sine faglige forutsetninger, blant annet innen pedagogikk.

Mastergrad Rediger

Dette bør gå sammen med en styrking av studietilbudene i Oslo og Tromsø, slik at vi får en vesentlig økning i antall bibliotekarer med mastergrad.

Krav til bibliotekansatte Rediger

NBF ønsker også rask framdrift i arbeidet med studietilbud og formelle kvalifikasjoner for bibliotekansatte uten formell bibliotekarutdanning. Det er behov for en drøfting av behovet for ulike typer ”eksterne” spesialister i ulike typer bibliotek, og av hvordan bibliotekarer med relevant tilleggsutdanning kan få uttelling for dette.

I Norge har omtrent halvparten av bibliotekenes personale andre typer utdanning. Framtidas bibliotek vil få stadig færre rutineoppgaver. De vil ha behov for ansatte med høy teknisk og sosial kompetanse i alle stillingskategorier.

I dag har fylkesbibliotekene kompetanseutvikling for bibliotekansatte i folkebibliotek og videregående skoler som en hovedoppgave. Den betydelige innsatsen på dette området kommer ikke fram i statistikken som ABM-utvikling utgir, til tross for at arrangørene hvert år sender inn oversikt over antall møter, kurs og konferanser med deltakerantall.


Lokal kompetanseutvikling Rediger

Størstedelen av kommunene er for små til selv å kunne sikre et fagmiljø med gode nok muligheter for kompetanseutvikling. Bibliotekarer ansatt i folke- og skolebibliotek og i små fagbibliotek arbeider ofte alene. Hver og en av dem deltar gjerne på flere møter og kurs i året som fylkesbibliotekene arrangerer.

Noen steder er det imidlertid et problem at ansatte ikke kan komme fra for å delta på kurs fordi alternativet er å stenge biblioteket i kursperioden. Det er behov for en form for «avløserordning» i slike tilfeller.

Det er også et problem at mange bibliotek ikke har råd til å sette av nevneverdige økonomiske ressurser til kompetansehevende virksomhet. Holdt opp mot eksempelvis bokbudsjettet taper gjerne kompatensehevende tiltak i kampen om kronene, selv om den viktigste forskjellen på gode og mindre gode bibliotek ligger i personalet, ikke i fysiske rammer og bokbestand.

Det er behov for et organ i biblioteksystemet som på et regionalt nivå kan følge med i samfunnstrendene, vurdere sammenhengen med den faglige utviklingen inne i bibliotekene - og finne ut hvor det eventuelt er en ubalanse som krever nye og bedre kunnskaper.

Det regionale nivået er den best egnede oppgaveløseren der hvor behovet for kompetanseheving ikke dekkes av sentrale aktører. Et regionalt ledd kan planlegge større og mer langsiktige tiltak enn det som er mulig å få til innenfor trange kommunale eller institusjonelle rammer. Dessuten skal det regionale biblioteknivået også være en iverksetter av statlige kompetanseutviklingsprogram.

Sertifisering Rediger

Vi har ingen sertifisering av utdanningen per i dag. Hvem som helst kan kalle seg bibliotekar. Det er ikke noe sentralt organ som «godkjenner» bibliotekarer. Det nærmeste en kommer formelt sett er biblioteksjefdefinisjonen i bibliotekloven.

Dette er et problem som bør drøftes prinsipielt av ABM, utdanningsinstitusjonene, NBF og fagforeningene, slik at en i alle fall kan komme fram til visse retningslinjer. Ellers er det fare for at faget og yrkeridentiteten undermineres.

Faglige normer og retningslinjer Rediger

Det finnes i dag få skrevne normer og minstekrav til bibliotekdrift. Det bør utarbeides faglige retningslinjer for hva som kan ventes av en god bibliotektjeneste i forskjellige typer bibliotek.

Mellom synet på læring som en sosial prosess og tilrettelegging av læring som individuelle prosjekter/livslang læring er det en konflikt. Bibliotekene kan bygge bro over denne konflikten ved å utviklet til læringsarenaer som kan sette de individuelle prosjektene inn i en kontekst og kompensere for fraværet av et læringskollektiv. Det krever kompetanse hos bibliotekpersonalet.

Bredde og dybde Rediger

Digitalisering og framveksten av et flerkulturelt samfunn er den konteksten bibliotekfaget utspiller seg innenfor, og disse to dimensjonene må derfor stå helt sentralt i alle delfagene.

Innenfor høyere utdanning er det nå tendenser som trekker i retning av at fag fragmenteres og at det utvikles hybride studieprogram som bygges sammen av moduler fra ulike fag. En slik tverrfaglighet kan være positiv.

Men for informasjons- og kunnskapssamfunnet er det avgjørende at en har profesjonelle yrkesutøvere med dybdekunnskap i bibliotek- og informasjonsfag som et integrert profesjonsfag. Det er derfor viktig at myndighetene stimulerer til videreutvikling og styrking av denne utdanningen.

Ikke minst er det behov for forskerutdanning og forskerkompetanse. Det bør avsettes midler til 5-10 nye PhD-stipend årlig (se kapittelet om Bibliotekforskning_og_-statistikk).

Utdanningskrav for folkebibliotek Rediger

Et viktig virkemiddel myndighetene rår over i utdanningssammenheng er å bruke lovverket til å fastsette utdanningskrav til bibliotekarstillinger i folkebibliotek. Det synes rimelig å kreve at lederen skal ha bachelorgrad i bibliotek- og informasjonsfag, og at minimum 1/3 av staben ellers skal ha slik kompetanse. På sikt bør målet være at lederen skal ha masterkompetanse.

Det er ikke lenger noen grunn til å ha bestemmelser som åpner opp for å dispensere fra kompetansekravene. Dersom en som ansettes i en bibliotekarstilling i et folkebibliotek ikke fyller kompetansekravene, bør vedkommende tilsettes midlertidig og gis en frist på å skaffe seg full kompetanse.

Ressurser Rediger

Tord Høivik. Ressurser om bibliotekutdanning.

Grunnlagsmaterialet Rediger

Materialet kommer dels fra gruppen som diskuterte emnet på strategikonferansen 1. september (= Maren Brit Baadshaug, Marit Greftegreff, Randi Lundvall, Per Olav Sanner), basert på Tord Høiviks vevsted (sist oppdatert 9. september); dels fra et notat fra Ragnar Audunson.

Rundt om i Wikias nettverk

Tilfeldig wiki