Norsk bibliotekhistorie - ei tidslinje
Diskusjon0
99sider på
denne wikien
denne wikien
|
Norsk bibliotekhistorie - ei tidslinje | ||
| Bibliotekhistorisk oldtid ... fint lite norsk ... | ||
| Skriftspråk: Ca. 3000 f.Kr.: Sumererne tar i bruk kileskrift på leirtavler; trolig første skriftsystem. Gilgamesj-eposet regnes som eldste kjente litterære verk Sammendrag på svensk Omstridt funn: Tartaria i nåv. Romania: Leirtavler med skriftliknende tegn datert til 8-4000 f.Kr. | 2-3000 f.Kr.: Eldste funn av bibliotek- eller arkivliknende samlinger i ruinene av den babylonske byen Nippur (i nåværende Irak): Ca 40 000 leirtavler av variert innhold; tempelets arkivmateriale, "skolebøker", matematiske tabeller og mer litterære verk. Bygg ut: Ashurbanipal - 668 - 627 f.Kr, den siste kongen av Assyria, samla 25 000 leirtavler fra hele riket. | |
| Det greske lyd-baserte alfabetet (ca 700 f.Kr.) betydde mer effektivt skrivearbeid og bokproduksjon (pergamentruller). | Fra 4. århundre f.Kr.: Akademiske bibliotek i Athen. Biblioteket ved Aristoteles' (384 - 322 f.Kr.) filosofiske skole var betydelig. | |
| Ca. 300 år f.Kr. biblioteket i Alexandria grunnlagt med hundre tusener pergamenter og papyrusruller.
Ødelagt i krig ca. 500 år seinere. | ||
| Uferdig: Shi Huangti, første keiser i det samla Kina (221–210 f.Kr.) ødela store samlinger av skrifter (på tekster på treplater og bambusstrimler) for å "bevise" at historia begynte med ham! Under det følgende Han-dynastiet (206 f.Kr. – 220 e.Kr.) ble mye rekonstruert, skriving og vitenskap oppmuntra og det første (?) klassifikasjonssystemet innført. Ca. år 100 e.Kr. en kinesisk "nasjonalbibliografi" over 667 slike "bøker" | ||
| Fra 2-400 e.Kr.: Codex, eller den innbundne håndskrevne boka, overtar for pergamentrullen | ||
| Øvrige Europa og Norden: Ingen kjent bibliotekliknende virksomhet | ||
| Norden:
Runeinnskrifter fra 200-tallet e.Kr. til 1300-tallet, men spredt bruk av runealfabetet helt til ca. 1800 | ||
| Om nettstedet / Hjelp | Gå til del: 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 | Til red. |
