Norsk bibliotekhistorisk tidslinje
Fra Bibliotek-wiki
|
Norsk bibliotekhistorisk tidslinje | ||
| Bibliotekhistorisk oldtid ... men fint lite norsk ... | ||
| Kulturhistorie, teknologi m.m. | Sitater og utdypinger | |
| Skriftspråk: Ca. 3000 f.Kr.: Sumerernes kileskrift på leirtavler anses som første eg. skriftsystem. Gilgamesj-eposet regnes som eldste kjente litterære verk Sammendrag på svensk Leire var viktigste skrivemateriale i 2000 år
| 2600-2300 f.Kr.: Det p.t. eldste kjente biblioteket (eller arkivet, som det oftest blir omtalt som) ble avdekket i 1975 i ruinene av den semittiske bronsealderbyen Ebla i det nåv. Syria, sørvest for dagens Aleppo. 17 000 små og store tavler med kileskrift hadde vært ordnet emnevis i reoler av tre (se tegning (hvit) på denne italienske nettsida om utgravningene.
| Tavlene fra Ebla inneholder (ifølge engelsk Wikipedia (lest april 2006)) tekster som gir godt innblikk i hverdagslivet til innbyggerne, samt det kulturelle, økonomiske og politiske livet i hele Midtøsten på den tida. Her finnes statsregnskap, kongelige brev, sumerisk-eblaittiske ordbøker, lærebøker, diplomatiske dokumenter og avtaler mellom Ebla og andre byer i regionen. "Alt dette ga biblioteket en meget viktig funksjon i datidens riksstyre og næringsliv, foruten i landets undervisnings- og forskningsvesen". (Munthe 1990a)Litteratur Christiansen m.fl. og Järv om Ebla-samlingens "forbluffande modern bibliotekvision med 1900-talets e.Kr mått.
|
| Fra ca. 700 f.Kr.: Grekerne innførte første lyd-baserte alfabet med vokaler. Både skriving og lesing ble mer effektiv og presis og bokproduksjon (pergamentruller) dermed mer utbredt. | Fra 4. århundre f.Kr.: Flere private bibliotek ble etablert i Athen. Viktigst var nok biblioteket til Aristoteles' (384 - 322 f.Kr.).
| Bare Aristoteles' eget forfatterskap var på 170 bøker, ifølge Diogenes Laërtius' "bibliografi" fra ca. 200 e.Kr. Av disse er 30 bevart.
|
| Egypternes bildeskriftsystem, hieroglyffer og den "moderniserte" hieratisk, kan dateres helt tilbake til ca. 4000 år f.Kr. Skrivematerialet var vanligvis papyrus, så mye mindre er bevart enn sumerernes leirtavler. | Ca. 300 år f.Kr. ble biblioteket i Alexandria grunnlagt med hundre tusener pergamenter og papyrusruller, for det meste kopier av greske verk.
Ødelagt i krig ca. 500 år seinere. | |
| I Kina ble skriftsystemet (forgjengeren til dagens) utvikla rundt 18-1200 f.Kr. (helt uavhengig av Midt-Østen). Skrivematerialet var sammenlenka bambusblader el. trestykker. | Det sterkeste indisiet om kinesiske bibliotek i oldtida var keiser Shi Huang-tis store bokbål i 213 f.Kr. Han ville med det slå fast at historia begynte med ham! (Nytte-litteratur ble ikke brent) Under det følgende Han-dynastiet ble mye rekonstruert, skriving og vitenskap ble oppmuntra og det første (?) klassifikasjonssystemet innført. Ca. år 100 e.Kr.: En kinesisk "nasjonalbibliografi" med 667 bøker. | |
| Fra 2-400 e.Kr.: Codex, eller den innbundne håndskrevne boka, overtar for pergamentrullen | ||
| Øvrige Europa og Norden: Ingen kjent bibliotekliknende virksomhet | ||
| Norden:
Runeinnskrifter fra 200-tallet e.Kr. til 1300-tallet, men spredt bruk av runealfabetet helt til ca. 1800 | ||
| Om nettstedet / Hjelp | Gå til del: 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 | Til red. |
