Fandom

Bibliotek-wiki

Norsk bibliotekhistorisk tidslinje

101sider på
denne wikien
Add New Page
Diskusjon0 Share

Ad blocker interference detected!


Wikia is a free-to-use site that makes money from advertising. We have a modified experience for viewers using ad blockers

Wikia is not accessible if you’ve made further modifications. Remove the custom ad blocker rule(s) and the page will load as expected.

Norsk bibliotekhistorisk tidslinje

Bibliotekhistorisk oldtid ... men fint lite norsk ...
Kulturhistorie, teknologi m.m. Sitater og utdypinger
Skriftspråk:
Ca. 3000 f.Kr.: Sumerernes kileskrift på leirtavler anses som første eg. skriftsystem. Gilgamesj-eposet regnes som eldste kjente litterære verk Sammendrag på svensk
Leire var viktigste skrivemateriale i 2000 år


Ved et universitetsbibliotek i USA gjenoppdaget de i 2000 noen babylonske 5000 år gamle leirbrikker (kjøpt på 1920-tallet for $40). Her en kvittering for tre lam og sytten geitekje levert til en ofring

2600-2300 f.Kr.: Det p.t. eldste kjente biblioteket (eller arkivet, som det oftest blir omtalt som) ble avdekket i 1975 i ruinene av den semittiske bronsealderbyen Ebla i det nåv. Syria, sørvest for dagens Aleppo. 17 000 små og store tavler med kileskrift hadde vært ordnet emnevis i reoler av tre (se tegning (hvit) på denne italienske nettsida om utgravningene.



Det tidligere mest kjente funnet av bibliotekliknende samlinger var i ruinene av den sumeriske byen Nippur (i nåv. Irak): Ca 40 000 leirtavler med variert innhold; arkivmateriale, "skolebøker", matematiske tabeller og mer litterære verk.

Ashurbanipal (668 - 627 f.Kr), den siste kongen av Assyria, samla 25 000 leirtavler med beretninger fra hele riket. Et samtidig relieff viser gjenreisinga av Esagila-tempelet
i Babylon i ca. 670 f.Kr., der bl.a. tavler ble funnet som er
hovedkildene til Gilgamesj-eposet.


I den hetittiske byen Hattusas (i det nåv. Tyrkia) ble det funnet en mengde tavler fra 17. til 13. århundre f.Kr.

Tavlene fra Ebla inneholder (ifølge engelsk Wikipedia (lest april 2006)) tekster som gir godt innblikk i hverdagslivet til innbyggerne, samt det kulturelle, økonomiske og politiske livet i hele Midtøsten på den tida. Her finnes statsregnskap, kongelige brev, sumerisk-eblaittiske ordbøker, lærebøker, diplomatiske dokumenter og avtaler mellom Ebla og andre byer i regionen.
"Alt dette ga biblioteket en meget viktig funksjon i datidens riksstyre og næringsliv, foruten i landets undervisnings- og forskningsvesen". (Munthe 1990a)Litteratur
Christiansen m.fl. og Järv om Ebla-samlingens "forbluffande modern bibliotekvision med 1900-talets e.Kr mått.


Flere av tavlene fra Hattusas hadde "tittelblad" eller "kolofoner", se eksempler

Fra ca. 700 f.Kr.: Grekerne innførte første lyd-baserte alfabet med vokaler. Både skriving og lesing ble mer effektiv og presis og bokproduksjon (pergamentruller) dermed mer utbredt. Fra 4. århundre f.Kr.: Flere private bibliotek ble etablert i Athen. Viktigst var nok biblioteket til Aristoteles' (384 - 322 f.Kr.).


Bare Aristoteles' eget forfatterskap var på 170 bøker, ifølge Diogenes Laërtius' "bibliografi" fra ca. 200 e.Kr. Av disse er 30 bevart.


Om Aristophanes' avsløring av plagiatører og hvordan han ble bibliotekar!
Om den vakre Eutydemus' motiv for å skaffe seg et stort bibliotek på 400-tallet f.Kr.

Egypternes bildeskriftsystem, hieroglyffer og den "moderniserte" hieratisk, kan dateres helt tilbake til ca. 4000 år f.Kr. Skrivematerialet var vanligvis papyrus, så mye mindre er bevart enn sumerernes leirtavler. Ca. 300 år f.Kr. ble biblioteket i Alexandria grunnlagt med hundre tusener pergamenter og papyrusruller, for det meste kopier av greske verk.

Ødelagt i krig ca. 500 år seinere.

I Kina ble skriftsystemet (forgjengeren til dagens) utvikla rundt 18-1200 f.Kr. (helt uavhengig av Midt-Østen). Skrivematerialet var sammenlenka bambusblader el. trestykker. Det sterkeste indisiet om kinesiske bibliotek i oldtida var keiser Shi Huang-tis store bokbål i 213 f.Kr. Han ville med det slå fast at historia begynte med ham! (Nytte-litteratur ble ikke brent)
Under det følgende Han-dynastiet ble mye rekonstruert, skriving og vitenskap ble oppmuntra og det første (?) klassifikasjonssystemet innført.
Ca. år 100 e.Kr.: En kinesisk "nasjonalbibliografi" med 667 bøker.
Fra 2-400 e.Kr.: Codex, eller den innbundne håndskrevne boka, overtar for pergamentrullen
Øvrige Europa og Norden:
Ingen kjent bibliotekliknende virksomhet
Norden:

Runeinnskrifter fra 200-tallet e.Kr. til 1300-tallet, men spredt bruk av runealfabetet helt til ca. 1800

Om nettstedet / Hjelp Gå til del: 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Til red.

Rundt om i Wikias nettverk

Tilfeldig wiki